Hjem / Helse og ernæring / Havre for magen

Havre for magen

Havre inneholder betaglukan, vannløselig kostfibre som ikke bare har gunstig effekt på kolesterolnivaået i kroppen, men også forbedrer tarmens mikroflora og gir mindre problemer med forstoppelse. Kostfibrene bidrar også til at metthetsfølelsen varer lenger, slik at man i mindre grad spiser for mye eller unødvendig ofte. Fullkornsprodukter inneholder ekstra fiber og er derfor gode valg for de som ønsker å forbedre sin diett.

Kostfiber
Kostfiber er en type karbohydrater som ikke brytes ned. Selv om kostfiber ikke gir kroppen noen energi, påvirker de funksjonene i kroppen på forskjellige måter. En kan dele opp kostfiber i to kategorier: vannløselige og ikke vannløselige. Vannløselig, geledannende fiber kan redusere blodsukker- og kolesterolnivåer. Betaglukaner, som havre har høyt innhold av, tilhører denne gruppen av kostfiber med positiv helsemessig effekt. De ikke vannløselige fibrene, som finnes i kli, har såkalt bulkeffekt i tarmen, noe som betyr at de holder magen i trim.
Det daglige behovet for fiber er 25-35 gram. Fiberrik kost øker blodsukkeret sakte, den gir en økt metthetsfølelse og den gir redusert energiinntak og –opptak som over tid gir redusert kroppsvekt.

Bedre helse med fiber fra havre
Betaglukaner er en type vannløselig fiber som finnes naturlig i alle de norske kornartene. Den høyeste konsentrasjonen av betaglukaner er funnet i havre. De vannløselige betaglukanene senker kolesterolnivået i blodet og reduserer blodsukkerøkningen etter måltider ved å danne en slags gele. Gelenen fanger i sin tur opp gallesyre og tar den med seg ut i avføringen uten at gallesyren blir tatt opp i tynntarmen. Når kroppen så må danne ny gallesyre ved å omdanne kolesterol, blir innholdet av kolesterol i kroppen redusert.

Havre har andre helsemessige fordeler. Betaglukaner reduserer ikke bare kolesterolnivået, men de påvirker også tarmens mikroflora og de reduserer problemer med forstoppelse. Geleen, som betaglukanene skaper, fungerer som en barriere som gjør at nedbrytning og opptak av andre næringsstoffer i tarmen tar lenger tid. Kostfiber fra for eksempel havre, bidrar også til forsinket tømming av magesekken og forsinket opptak av glukose. Det gir en forlenget metthetsfølelse.

Fullkorn
Fullkorn inneholder mye kostfiber og har sitt naturlige skall inntakt. Fullkornsprodukter er ikke så lett fordøyelige som produkter som bare er laget av kornets kjerne. Det tar lang tid for kroppen å bryte ned fullkornsprodukter, noe som gjør at sukkerinnholdet i blodet holdes jevnere. Fullkorn kan hjelpe ved behov for vektreduksjon i og med at metthetsfølelsen beholdes betydelig lenger sammenlignet med kost med lite fiber.

Fullkornspasta, fullkornsmüsli, fullkornsris og brød bakt på sammalt mel er gode alternativ til de tradisjonelle valgene. Å velge fullkornsprodukter er enkle forandringer og helsemessige tiltak man kan gjøre i hverdagen.

Nøkkelhullsmerking
I Norge innføres merking av sunne produkter i 2009. Om lanseringen skjer i mai eller i september, avhenger av hva Mattilsynet og kjedene kommer frem som praktisk mulig. Tidligere er det bare Sverige som har hatt nasjonale krav til Nøkkelhullet. Nå følger Norge og Danmark. Ifølge det svenske Livsmedelsverket skjerpes kravene kraftig for enkelte produkter.

I de nye kravene tillates ikke søtningsmidler eller godkjente nye produkter med søtende egenskaper i produkter som vil ha Nøkkelhullet. Olje og fett som brukes i produktene, kan bare inneholde 2 % industrielt fremstilte transfettsyrer.

Matvarer merket med nøkkelhull er magrere, og de inneholder mindre sukker og salt, men mer fiber enn andre matvarer av samme type.
Vilkårene for hvor mye fett, fiber, sukker og salt en nøkkelhullmerket matvarer kan inneholde er basert på retningslinjer fra Nordisk næringsmiddelråd (NNR), som tar utgangspunkt i vitenskapelig forskning.
Nøkkelhullmerkingen er frivillig og har vært det siden 1989 i Sverige. Det er næringsmiddelselskapene selv som er ansvarlig for at matvarer er som merket med nøkkelhull oppfyller rådets regler. Kontroll av merkingen vil i hovedsak gjøres av Mattilsynet.

Tips en venn