Det tar lang tid å bygge opp egne erfaringer i kornproduksjonen, med nye sorter, vekstskifte og skiftende værforhold. Derfor kan det være nyttig å bruke andres erfaringer i tillegg. Og norske kornbønder deler gjerne sine erfaringer og data. Det viser Norsk Havreforening sine spørreundersøkelser i 2019 og 2020, der henholdsvis 587 og 396 har svart på over 35 spørsmål om såing, gjødsling, plantevern og avling.  

Deling av erfaringer erstatter tidligere lokale dyrkingskonkurranser som havreforeningen har arrangert i Trøndelag og på Østlandet. Målet med Havre-NM har hele tiden vært å bidra til faglige diskusjoner om gode valg i havredyrkinga. I dyrkingskonkurransen gikk premien til laget med høyest dekningsbidrag. I de siste to årenes Havre-NM har premiene blitt trukket blant de som svarte på spørsmålene i undersøkelsen. Men det store gevinsten er en felles erfaringsdatabase, som alle kan bruke. Se listen over vinnere i slutten av artikkelen.

Ikke kontrollerte forsøk 

I diskusjonen av funn i erfaringsmaterialet er det viktig å være klar over at de skiller seg vesentlig fra kontrollerte forsøk. Her sammenligner man alle faktorer samtidig, og da er det ikke lett å skille ut effekten av et enkelt tiltak. I sortsprøvingene til Nibio ser man for eksempel bare på effekten av å velge sort, mens alt annet holdes så likt som mulig. Og et forsøk med gjødselmengde eller et sprøytemiddel hos Norsk Landbruksrådgiving sammenligner bare en eller to faktorer.  

I erfaringsmaterialet fra 2019 og 2020 er gjennomsnittlig avling 510 kg/daa. Det er 50 kg over forventet havreavling i prognosene fra Norske Felleskjøp for 2020, noe som kan tyde på at det er de mest engasjerte som har svart. Totalt er det ca 4 000 havredyrkere her i landet, og alle er spurt. 

Gir såkornkontrakter meravling? 

- Min havre skal selges som såkorn i år. Det har 11 personer svart i undersøkelsen i år. Og de 11 såkorndyrkerne har en snittavling på 617 kg/daa. Alle forstår at det ikke er såkornkontrakten som har gitt meravlingen. Riktignok får såkorndyrkerne det beste såkornet og en del ekstra rådgiving, men det er summen av godt såkorn, godt teknisk utstyr, naturgitte forhold, gode valg, faglig dyktighet og engasjement som gir det gode resultatet. Slik er det også med andre funn i materialet. Tenk selv, og vurder resultatene i forhold til andre kilder. Felleskjøpets lag ble fylkesmestre i Havre-NM på Øsaker i mange år med 22 kg såkorn av en ny havresort, vårgjødsling med ca 12 kg nitrogen/daa og ikke noe annet. Med denne solide klypen med salt, går vi løs på resultatene, som er interessante, men ikke nødvendigvis entydige. 

Nasjonale funn

Erfaringene fra de to årene er publisert i et regneark hvor havrebønder kan velge om de vil sammenligne seg med alle i hele landet, eller med bønder i en eller flere kommuner. Her er resultater for landet under ett, som kan være et utgangspunkt for diskusjoner: 

• Gjennomsnittavling på 510 kg/daa i 2019 og 2020 (n=720) 
• 4 kg/daa redusert avling for hver dag utsatt såing forklarer 21% av avlingsvariasjonen (R²=0,21) 
• 17 kg økt avling pr kg tilført nitrogen pr daa mellom 10 og 15 kg/daa (R²=0,10) 

• 84 kg/daa lavere avling ved havre etter havre sammenlignet med havre etter en annen forgrøde (176 har dyrka havre etter havre) 
• 69 kg/daa økt avling ved bruk av stråforkortingsmidler (286 brukte/313 brukte ikke) 
• 45 – 175 kg/daa i avlingsreduksjon ved middels til store ugrasproblemer 
• 53 kg/daa økt avling ved soppsprøyting (50 sprøyta/550 sprøyta ikke) 
• 65 kg/daa økt avling ved soppsprøyting når sorten ikke er Vinger (41 sprøyta/542 sprøyta ikke) 

• 23 kg/daa økt avling ved delt gjødsling (205 delt/422 ikke delt) 
• Ingen forskjell på avling ved dyrking med eller uten organisk gjødsel 
• Elgen er det vanligste skadedyret i kornåkeren, og elgbeiting over skadeterskel ga 18 kg/daa i avlingstap i snitt (157) 
• Såkorndyrkerne (11 stk) ligger 107 kg/daa over snittet 
• De 31 som dyrket økologisk havre hadde 365 kg/daa i gjennomsnitt 

EN DAG OM VÅREN ER EN UKE OM HØSTEN: Tidlig såing gir som regel bra avling, så lenge jorda er lagelig. Såtidspunktet kan forklare over 20% av avlingsvariasjonen, og en dag senere såing gir i gjennomsnitt 4 kg lavere avling. 

GJØDSEL VIRKER: En kg nitrogengjødsel ekstra mellom 10 og 15 kg N/daa har i gjennomsnitt gitt 17 kg ekstra avling pr daa. Men nitrogengjødslinga forklarer bare 10% av avlingsvariasjonen, så man må se på andre faktorer i tillegg.  

Rangering av sorter i hele landet 2019 og 2020

Gjør utvalg i regnearket for å rangere sorter i geografiske områder. Merk at det for enkelte sorter er svært få observasjoner.

Presisjonslandbruk og tvangsmodning 

Nytt i årets undersøkelse var spørsmål om bruken av GPS, satellittbilder og andre verktøy for presisjonslandbruk. Bare to prosent hadde tatt i bruk Yara N-sensor, Atfarm eller CropSat, og bare en prosent hadde GPS-styrt tildeling av gjødsla. Over 80% hadde basert gjødslinga på årlige gjødselplaner, jevnlige jordanalyser, erfaringer og godt skjønn. En av tre hadde i tillegg lagt vekt på dyrkingsråd og faglige anbefalinger. 

Muligheten til tvangsmodning av havre i Trøndelag i år etter dispensasjonen fra Mattilsynet var også med, og 6 av 39 trøndere i undersøkelsen hadde benytta dispensasjonen og sprøyta med glyfosat i moden åker. I materialet som ligger i vedlagte plansjer på norskhavre.no kan man også se hvilke sprøytemidler som brukerne har brukt, hvor mye de har brukt og hvilke plantestadier som det er sprøyta på. 

Bruk regnearket 

Et regneark med alle data og resultater kan lastes ned fra norskhavre.no. I regnearket kan den enkelte havredyrker eller rådgiver gjøre sitt eget utvalg, og velge hvem man vil sammenligne seg med. Man kan velge sone, fylke, kommune, jordart og eller tidligste sådato for å finne en gruppe med dyrkere som har tilnærmet samme forhold som seg selv, og for eksempel se hvilken sort som har gjort det best i eget fylke eller egen kommune. Et snevrere utvalg blir mer relevant for den enkelte dyrker, men samtidig blir dataene mindre sikre, så det er en avveining som den enkelte må gjøre. 

Hvis man f.eks trykker inn Ctrl-knappen og velger alle sådatoer etter 17. mai, som gir 55 observasjoner, kommer den tidlige sorten Haga (459 kg/daa) best ut, fulgt av tidligste Ringsaker (451), halvseine Vinger (433) og tidlige Odal (418).  

BRUK REGNEARKET: I dette regnearket kan du selv velge hvilke erfaringer du vil bruke og hvem du vil sammenligne deg med. Last ned regnearket nederst i artikkelen.

Vinnere i Havre-NM 2020

• En storsekk med gjødsel fra Yara International, som er førstepremien, går til Østre-Toten. – Jeg har dyrka Odal såkorn til Felleskjøpet, gjødsla med 50 kg Yara Fullgjødsel 22-3-10 og bare ugrassprøyta. Avlinga på 550-600 kg havre gir vel så bra dekningsbidrag som bygg på mi jord, sier Ole Kristian Haug på Lena.
• En storsekk Ridabu såkorn, den nyeste havresorten fra Graminor, som også er en førstepremie, får heldige Anders Klaseie fra Eidsvoll.
• To såkornanalyser for havre med prøvebeising fra Kimen Såvarelaboratoriet går til Ola Heggen i Ullensaker.
• Analyse av 12 jordprøver for «Pakke 1» inkl. adm-avgift fra Eurofins Agro Testing AS får Knut Baastad fra Indre Østfold.
• Et stort håndlaget glassfat produsert ved Hadeland Glassverk fra Strand Unikorn As sendes til Hans Henrik Unnerud fra Våler.
• Morten Kojen fra Indre Fosen kommune og Tommy Helgerud fra Hole får hvert sitt gavekort i FK butikken på kr 500,- fra Felleskjøpet Agri.
• En pakke arbeidstøy fra Fiskå Mølle sendes Knut Jørgen Borge i Tønsberg.
• En kasse med 25 ulike produkter med havre fra Norgesmøllene/Møllerens pakkes og sendes Atle Sanne Jordbruk på Sola.
• En kasse med et assortert utvalg av produkter med havre fra Lantmannen Axa/AXA-HAVRE ekspederes til Atle Nymoen på Østre Toten.
• Vi gratulerer til vinnerne, som ble trukket på årsmøtet til Norsk Havreforening 21. januar.

Regneark og plansjer med flere resultater

Havre-NM-2019-og-2020-Felles-erfaringer-Norsk-Havreforening-pr-02022021

Havre-NM 2020 flere resultater