Karstein Brøndbo, Norsk Havreforening og Felleskjøpet Agri <postSPAMFILTER@norskhavre.no>
EGNE NOTATER: Havre-NM 2020 bygger på egne notater fra hver enkelt havredyrker som har deltatt. Styreleder i Norsk Havreforening Rune Sandsether har delt sine tall fra egen havredyrking ved Oslofjorden i Hurum og Røyken.
Over tre hundre havredyrkere har delt sine valg, problemer og avlingsdata de siste to årene gjennom spørreundersøkelsene til Norsk Havreforening. Det kan andre havredyrkere ha nytte av.
Det tar lang tid å bygge opp egne erfaringer i kornproduksjonen, med nye sorter, vekstskifte og skiftende værforhold. Derfor kan det være nyttig å bruke andres erfaringer i tillegg. Og norske kornbønder deler gjerne sine erfaringer og data. Det viser Norsk Havreforening sine spørreundersøkelser i 2019 og 2020, der henholdsvis 587 og 396 har svart på over 35 spørsmål om såing, gjødsling, plantevern og avling.
Deling av erfaringer erstatter tidligere lokale dyrkingskonkurranser som havreforeningen har arrangert i Trøndelag og på Østlandet. Målet med Havre-NM har hele tiden vært å bidra til faglige diskusjoner om gode valg i havredyrkinga. I dyrkingskonkurransen gikk premien til laget med høyest dekningsbidrag. I de siste to årenes Havre-NM har premiene blitt trukket blant de som svarte på spørsmålene i undersøkelsen. Men det store gevinsten er en felles erfaringsdatabase, som alle kan bruke. Se listen over vinnere i slutten av artikkelen.
I diskusjonen av funn i erfaringsmaterialet er det viktig å være klar over at de skiller seg vesentlig fra kontrollerte forsøk. Her sammenligner man alle faktorer samtidig, og da er det ikke lett å skille ut effekten av et enkelt tiltak. I sortsprøvingene til Nibio ser man for eksempel bare på effekten av å velge sort, mens alt annet holdes så likt som mulig. Og et forsøk med gjødselmengde eller et sprøytemiddel hos Norsk Landbruksrådgiving sammenligner bare en eller to faktorer.
I erfaringsmaterialet fra 2019 og 2020 er gjennomsnittlig avling 510 kg/daa. Det er 50 kg over forventet havreavling i prognosene fra Norske Felleskjøp for 2020, noe som kan tyde på at det er de mest engasjerte som har svart. Totalt er det ca 4 000 havredyrkere her i landet, og alle er spurt.
- Min havre skal selges som såkorn i år. Det har 11 personer svart i undersøkelsen i år. Og de 11 såkorndyrkerne har en snittavling på 617 kg/daa. Alle forstår at det ikke er såkornkontrakten som har gitt meravlingen. Riktignok får såkorndyrkerne det beste såkornet og en del ekstra rådgiving, men det er summen av godt såkorn, godt teknisk utstyr, naturgitte forhold, gode valg, faglig dyktighet og engasjement som gir det gode resultatet. Slik er det også med andre funn i materialet. Tenk selv, og vurder resultatene i forhold til andre kilder. Felleskjøpets lag ble fylkesmestre i Havre-NM på Øsaker i mange år med 22 kg såkorn av en ny havresort, vårgjødsling med ca 12 kg nitrogen/daa og ikke noe annet. Med denne solide klypen med salt, går vi løs på resultatene, som er interessante, men ikke nødvendigvis entydige.
Erfaringene fra de to årene er publisert i et regneark hvor havrebønder kan velge om de vil sammenligne seg med alle i hele landet, eller med bønder i en eller flere kommuner. Her er resultater for landet under ett, som kan være et utgangspunkt for diskusjoner:
EN DAG OM VÅREN ER EN UKE OM HØSTEN: Tidlig såing gir som regel bra avling, så lenge jorda er lagelig. Såtidspunktet kan forklare over 20% av avlingsvariasjonen, og en dag senere såing gir i gjennomsnitt 4 kg lavere avling.
GJØDSEL VIRKER: En kg nitrogengjødsel ekstra mellom 10 og 15 kg N/daa har i gjennomsnitt gitt 17 kg ekstra avling pr daa. Men nitrogengjødslinga forklarer bare 10% av avlingsvariasjonen, så man må se på andre faktorer i tillegg.
Gjør utvalg i regnearket for å rangere sorter i geografiske områder. Merk at det for enkelte sorter er svært få observasjoner.
Sort |
kg/daa |
Antall dyrkere |
Avenue |
628 |
3 |
Ridabu |
607 |
1 |
Hurdal |
580 |
2 |
Symphony |
564 |
4 |
Vinger |
544 |
154 |
Benny |
537 |
3 |
Gunhild |
535 |
5 |
Våler |
534 |
47 |
Haga |
522 |
86 |
Seldon |
520 |
1 |
Belinda |
515 |
121 |
Odal |
515 |
129 |
Steinar |
496 |
15 |
Harmony |
451 |
3 |
Ringsaker |
436 |
75 |
Niklas |
433 |
46 |
Dominik |
433 |
9 |
Nytt i årets undersøkelse var spørsmål om bruken av GPS, satellittbilder og andre verktøy for presisjonslandbruk. Bare to prosent hadde tatt i bruk Yara N-sensor, Atfarm eller CropSat, og bare en prosent hadde GPS-styrt tildeling av gjødsla. Over 80% hadde basert gjødslinga på årlige gjødselplaner, jevnlige jordanalyser, erfaringer og godt skjønn. En av tre hadde i tillegg lagt vekt på dyrkingsråd og faglige anbefalinger.
Muligheten til tvangsmodning av havre i Trøndelag i år etter dispensasjonen fra Mattilsynet var også med, og 6 av 39 trøndere i undersøkelsen hadde benytta dispensasjonen og sprøyta med glyfosat i moden åker. I materialet som ligger i vedlagte plansjer på norskhavre.no kan man også se hvilke sprøytemidler som brukerne har brukt, hvor mye de har brukt og hvilke plantestadier som det er sprøyta på.
Et regneark med alle data og resultater kan lastes ned fra norskhavre.no. I regnearket kan den enkelte havredyrker eller rådgiver gjøre sitt eget utvalg, og velge hvem man vil sammenligne seg med. Man kan velge sone, fylke, kommune, jordart og eller tidligste sådato for å finne en gruppe med dyrkere som har tilnærmet samme forhold som seg selv, og for eksempel se hvilken sort som har gjort det best i eget fylke eller egen kommune. Et snevrere utvalg blir mer relevant for den enkelte dyrker, men samtidig blir dataene mindre sikre, så det er en avveining som den enkelte må gjøre.
Hvis man f.eks trykker inn Ctrl-knappen og velger alle sådatoer etter 17. mai, som gir 55 observasjoner, kommer den tidlige sorten Haga (459 kg/daa) best ut, fulgt av tidligste Ringsaker (451), halvseine Vinger (433) og tidlige Odal (418).
BRUK REGNEARKET: I dette regnearket kan du selv velge hvilke erfaringer du vil bruke og hvem du vil sammenligne deg med. Last ned regnearket nederst i artikkelen.