Arnfinn Gabrielsen fra Våle i Vestfold vant gjødselsekk fra Yara i Havre-NM

Arnfinn Gabrielsen ble vinneren av en sekk med Yara Mila® Fullgjødsel® 25-2-6.

Tekst og foto: Jan-Eivind Kvam-Andersen, Yara Europe

Vi er på besøk hos Arnfinn Gabrielsen på Fegstad i Våle, som ble den heldige vinner av gjødsel fra Yara. Han ble trukket ut blant de som leverte opplysninger om egen havredyrking i Havre-NM 2024. Arnfinn driver 130 dekar med korn og har i tillegg slaktekylling og vedproduksjon for salg på gården.

Hva ble dyrket i 2024?

Arnfinn dyrket Vinger havre på 130 dekar i 2024. Det ble spredd 100 m³ kyllingmøkk på halve arealet den 23. og 24. april, og kornet ble sådd 27. april, bortsett fra 30 dekar som ble sådd 1. mai. Arnfinn pleier å spre kyllingmøkka på halve arealet annethvert år og bruker YaraBela® OPTI-NS™ 27-0-0 (4S) der det er kyllingmøkk, og YaraMila® FULLGJØDSEL® 25-2-6 på resten av arealet. I 2024 ble det gjødslet med 27 kg/daa med OPTI-NS 27-0-0 (4S), tilsvarende 7 kg N der husdyrgjødsel ble brukt. På den andre halvdelen, uten kyllingmøkk, brukte han 27 kg/daa med Fullgjødsel 25-2-6, tilsvarende 7 kg N/daa. Her ble det i tillegg delgjødslet 3. juni med 10 kg/daa med OPTI-NS 27-0-0 (4S). Gjødslingsplanen beregner gjødselvirkningen til kyllingmøkka til 2 kg N, 1,5 kg P og 2 kg K pr. dekar. Kyllingmøkka inneholder ca. 30 % kutterflis, noe som bidrar til at noe av nitrogenet bindes opp.

Fullgjødsel 25-2-6 og OPTI-NS 27-0-0 (4S) er levert av Felleskjøpet og står klart til bruk.

Den 1. juni ble havren vekstregulert med 54 ml/daa med CCC Nufarm 750, og samtidig ble det ugrasbekjempet med 77 ml/daa med Duplosan D og 36 ml/daa med Flurostar. Arnfinn begynte å høste 19. august, og fikk berget ca. halvparten av havren før regnet kom. Det var mellom 5-10% legde før tresking. Men så kom det mye regn og vind, og da la halvparten seg flatt. Resten av havren ble tatt mellom regnskurene, og alt var inne 1. september. I det siste partiet som ble høstet var det høye DON- verdier, men 70 %-80 % av kornet hadde god kvalitet. Det var mye lett og smått korn, som ble blåst vekk på grunn av lav hektolitervekt, så det som så ut til å være over 500 kg/daa ble med fasiten i hånd 465 kg/daa. Det hjelper ikke med fulle siloer, når kornet er lett. Det er ikke første gang det har vært slik i havren, men hveten holder som regel høyere hektolitervekt.

Hva skal dyrkes i 2025?

Arnfinn har handlet Mirakel vårhvete, og går for matkvalitet. Med egen tresker har han full kontroll på høsting til rett tid, og med både varmlufts- og kaldluftstørke er mulighetene for å berge matkvalitet gode.

Hvordan var det å fylle ut skjema til Havre-NM?

- Det tok en halvtimes tid, men det hadde jeg godt igjen for viser det seg, forteller Arnfinn.

Planen for 2026 er å så konserveserter for Findus. Neste generasjon planlegger å overta om to år. Sønnen Gjermund var med å sådde havren i fjor, og synes det var en grei vekst å dyrke, så da kan det hende det blir havre igjen.

- Vi sprøyter vanligvis ikke mot sopp, så det blir normalt bare en sprøyting. Det er ikke alltid det trengs delgjødsling heller, siden husdyrgjødsla bidrar med en langtidsvirkende nitrogeneffekt. Egentlig er det kanskje mer ideelt med høsthvete etter konserveserter, så vi får se.

Kyllingproduksjon

Kyllingproduksjon er kraftfôrintensiv, og det går med 330 tonn Kromat kyllingkraftfôr i året.

I kyllingproduksjonen til Arnfinn går det mye kraftfôr. Det kjøpes inn ca. 330 tonn Kromat kyllingkraftfôr i året, det blir ca. 2 millioner kroner årlig. Det fôres opp ca. 100 000 kylllinger pr.  år, som leveres til Nortura. Arnfinn er fornøyd med fôret, det er stabilt og har jevn kvalitet. Det er en kostnadskrevende produksjon hvor man må legge ut ca. 600 000,- før man får oppgjøret for kyllingene opptil 2 måneder senere. Et innsett gir ca. 700 000,- kr i inntekt så fratrukket kostnader sitter Arnfinn igjen med ca. 100 000,- pr. innsett. - Nortura skal ha god likviditet, men det trenger også bonden, forteller Arnfinn. Tidligere ble kostnaden for daggamle kyllinger trukket fra på oppgjøret, men nå blir bonden fakturert i begynnelsen av innsettet. Det gjør at bonden må ha større reserver tilgjengelig på en brukskonto med ingen rente. Med dagens rentesatser, så går man glipp av 4,5% rente på 600 000 kr som man kunne hatt på en høyrentekonto isteden.

Kyllingene har vokst seg store og er snart klare for levering.

I dag er kyllingrasen som Arnfinn bruker Ross 308. Dyrevernalliansen hevder at det er mye beinproblemer med denne rasen, men de siste årene har det vært en avlsmessig fremgang med mindre beinproblemer. Den spiser 2,1 kg kraftfôr pr. kg tilvekst. Når man nå gradvis går over til en saktevoksende kyllingrase – Rustic Gold, så vil det gå mer kraftfôr. Denne rasen må gå 10 dager lenger, og da har man beregnet at det vil gå 40 000 tonn mer kraftfôr. Arnfinn ønsker derfor å beholde Ross 308 så lenge det er mulig.

Vi ønsker Arnfinn lykke til med ny vekstsesong!

Arnfinn bruker ledig tid på vinteren til å lage ved til salg fra gården.