Gjødsl bedre med KI og data fra NM
- for 49 minutter siden
- 7 min lesing
Arild G Strandbråten kombinerer lokale værdata, lokale avlingsdata fra Havre-NM og kunstig intelligens for å gi deg bedre treff med ettergjødslinga.
23.03.2026 | Karstein Brøndbo, Norsk Havreforening
Varme og nedbør før og etter såing har stor betydning for hvor store avlinger en kornplante vil gi. Havre trenger rundt 100-120 dager på å bli moden. Allerede etter 35 dager kan modellen til Arild G Strandbråten (42) gi en rimelig sikker avlingsprognose som gjør det lettere å treffe med delgjødslinga med nitrogen, noe som er gunstig både for lønnsomheten og miljøet. Maskinlæringsmodellen bruker lokale data for nedbør og gjennomsnittstemperatur fra Meterologisk institutt via Frost API.
Test selv med egne data
Prøv selv på avlingsprognose.lovable.app. Velg din kommune og legg inn egen sådato i fjor eller et tidligere år for å se om prognosen stemmer med det du fikk i avling det året. Du kan også legge inn egne nedbørmålinger om du har det. Modellen beregner varmesum og forventet avling i forhold til normalår, og den gir en anbefaling av total nitrogen-gjødsling pr dekar. Prøv også 35 dager etter såing i år.
Etterlyst modell kom i takk til havreforeningen
Kornbonde Terje Bodal i Sarpsborg, som også er forsker på kunstig intelligens hos Institutt for Energiteknikk i Halden, presenterte en modell for å predikere kornavlinga på egen gård i 2024. En generell modell for prediksjon ble etterlyst på årsmøtet i Norsk Havreforening i februar. Kort etter sendte Arild G Strandbråten en stor takk for vår innsamling av dyrkingsdata siden 2019. Kornbonden i Krødsherad har brukt foreningens avlingsdata pr kommuner for å trene modellen, og han har ambisjoner om å gjøre modellen sterkere og bedre tilpasset faktiske forhold i den enkelte sesong.
Voksende databank om havredyrking
Havre-NM er en samling med totalt 2 240 erfaringer med norsk havredyrking i perioden fra 2019 til 2025. Erfaringene har norske havredyrkere delt gjennom spørreskjemaer fra Norsk Havreforening. Disse erfaringene kan supplere offentlig sortsprøving, forskningsresultater og presisjonsdyrking på den enkelte gård.
264 bønder har svart anonymt på over 50 spørsmål om sin havredyrking i 2025. Av disse er 15 fra økologisk og 244 fra konvensjonell dyrking. Gjennomsnittlig avling er 483 kg/daa, opp 5 kg fra foregående år.
Artikler om Havre-NM viser eksempler hvilke spørsmål man kan finne svar på i materialet, som alle kan laste ned gratis på norskhavre.no. Man kan for eksempel sammenligne egen dyrking med erfaringer til dyrkere i samme geografiske område eller med samme jordart. Som vanlig vil vi advare mot konklusjoner basert på få observasjoner, også de som presenteres i denne artikkelen. Dessuten er ikke alltid samvariasjon det samme som årsak og virkning.
Stabile forgrødeeffekter
Forgrødeeffekter i 2025 ligner på tidligere år der havre etter havre ikke kommer spesielt bra ut. Fusariumsmitte fra halmen året før kan være en årsak. Det kan også skyldes andre årsaker, som at arealet kanskje ikke passer til andre ting enn havre, eller at de som dyrker hvete i vekstskifte med havre kanskje generelt bruker mer gjødsel. Her er forgrødeeffektene i 2025:
Bygg + 42 kg (112 dyrkere)
Havre – 80 kg (58)
Vårhvete +10 (42)
Høsthvete +24 (26)
Andre forgrøder – 48 (21)
De som har delt gjødsling høster ca 50 kg mer enn de som gjødsler en gang
Å dele gjødsel i vekstsesongen gir muligheter til å justere tildelinga etter plantenes behov slik at man treffer nærmere det mest gunstige. I et godt år kan man gi det lille ekstra, mens man i et dårlig år kan redusere tapet ved å droppe andre gjødsling. Gjennom sju år har totalt 783 erfaringer med delgjødsling hatt 510 kg i gjennomsnittlig avling, mens 1265 erfaringer med bare en gjødsling har vist 463 kg i snittavling. 2025 var tallene henholdsvis 508 og 462, så dette virker stabilt.
Satelittbilder, Yara N-sensor, bladanalyser og andre verktøy støtter bondens skjønn for å treffe riktig med ettergjødslinga. Nå kan vi bruke værdata og kunstig intelligens i tillegg.
Høy pH og høy havreavling opptrer samtidig
Låg pH kan føre til forgiftning av røttene, og her tåler havren noe mer juling enn andre kornarter. Høyere pH gir også bedre opptak av flere viktige næringsstoffer, noe som gir muligheter for større avlinger. Det viser Havre-NM stabilt gjennom fem år. Siden 2021 har vi spurt etter pH i jordprøvene, og fra 2023 har vi også spurt etter pH over 7. I år hadde ingen dyrkere under 4,5 i pH. De aller fleste lå rundt pH 6, mens 40 brukere hadde over pH 6,5. Og høy avling ser ut til å henge sammen med høy pH. Variabel tildeling av kalk gir rimeligere og riktigere kalking, og mindre fare for mangelsykdommer knytta til for høy pH.
Vi trenger mer data om mykotoksiner
Høye verdier av DON i flere partier havre i september 2025 gjorde ifølge markedsregulator, Felleskjøpet Agri, at norske kornhandlere ikke klarte å skaffe tilstrekkelig norsk grynhavre for å dekke etterspørselen. Resultatet blir import av 13 800 tonn av 38 100 tonn mathavre i denne sesongen.
Norske bønder har fått trekk for DON-innhold i korn i mange år. Fra 2024 har EU i tillegg innført restriksjoner mot HT2/T2, som det derfor også kan komme trekk for.
Forskningsprosjektet SafeOats i regi av Nibio, NMBU og Graminor viste at enkelte sorter var mer utsatt for ulike former for fusarium. På bakgrunn av det har den utsatte sorten Odal blitt faset ut, mens sorten Vinger har blitt regnet som tryggere både i forhold til DON og HT2/T2.
Materialet fra Havre-NM 2019 – 2025 viser at risikoen for DON-trekk varierer mest mellom år, at bygg og havre som forgrøde gir økt risiko for fusarium, at sprøyting halverer risikoen og at Vinger er mindre utsatt for fusarium enn andre sorter med DON-trekk i bare 5 prosent av observasjonene. Andelen registrerte trekk dobles til Haga, Romedal og Ridabu, firedobles til nyere sorter som Niklas, Mo og Eidskog, og sjudobles til 16 erfaringer med finske sorter som til sammen hadde 6 DON-trekk (37,5%).
På bakgrunn av SafeOats og vårt materiale vil Norsk Havreforening anbefale Vinger til mathavre. Men materialet i Havre-NM er lite og usikkert, og Norsk Havreforening har derfor spurt markedsregulator om å fortsette å samle inn data fra alle kornhandlere og formidle statistikk og geografi og havresorter det enkelte år.
VANT HAVRE-NM: Lars Magne Mauset, kornbonde og landbrukssjef i Stange, delte sine erfaringer fra 2025 og vant en sekk såkorn med Hanstad, den nyeste havre-sorten fra Graminor. Hanstad ble godkjent i 2025, og den er under oppformering hos Strand Unikorn As og Felleskjøpet Agri. Det er en sort med stor avlingspotensial, omtrent 8% høyere enn Ridabu og 3-4 dager seinere. Den har veldig god stråstyrke og utmerket grynkvalitet med høy hektolitervekt og tusenkornvekt. DON resistensen er moderat omtrent som Haga, men bedre enn Belinda. Den er ikke mottakelig mot HT2+T2. Den er også noe mer resistent mot bladflekk-sjukdommer enn andre markedssorter, forteller havreforedler Espen Sannes Sørensen i Graminor.
Fosforstatus i jorda
Fosfor-tallet i jordprøvene og dermed fosforbanken i jorda ser også ut til å henge sammen med avling.
Nitrogen og avling
Sammenhengen mellom nitrogen og avling har vært stabil over flere år. Ca 10 prosent av avlingsvariasjonen henger sammen med gjødslingsnivået, der man grovt sagt kan si at en kilo nitrogen i gjødsla gir 17 kg mer havre innenfor normale gjødselnivåer.
Kalium og legde
En av tre havredyrkere i 2025 hadde delvis problemer med legde og 6 prosent av havredyrkerne hadde mye legde. De som har ubetydelig med legde har gitt litt mindre nitrogen og litt mer kalium i gjennomsnitt enn de som har delvis eller betydelig legde. Her er teorien at mer kalium skal gi noe sterkere stengel.
Legde, sortsvalg og stråforkorting
Hvis vi sammenligner Ridabu og Vinger, som er de to sortene vi har mest data om, kan det se ut til at Vinger får lettere legde ved sterk gjødsling med nitrogen sammenlignet med Ridabu. Og det kan se ut til at Vinger i større grad trenger stråforkorting for å unngå legde ved sterk gjødsling med nitrogen sammenlignet med Ridabu.
Premier, sponsorer og vinnere i Havre-NM 2025
Fri bruk av CropPLAN i ett år inklusiv 2 timer opplæring fra Dataväxt - Terje Fossen-Hellesjø, Sørum
Storsekk med gjødsel fra Yara Norge - Håvard Hardang, Notodden
Storsekk med såkorn fra Graminor - Lars Magne Mauset, Stange
Gavekort på kr 3000,- på ferdig spredd kalk fra Franzefoss Minerals - Hans Ola Stenberg, Ilseng
Års-abonnement på Skifteplan for en driftsenhet fra Agil kompetanse AS - Øyvind Sneve, Steinkjer
Såkornanalyser for havre med prøvebeising fra Kimen Såvarelaboratoriet AS - Ivar Karelius Hoff, Kongsvinger og Christian August Oppegaard, Vormsund
Gavekort i FK-butikken på kr 500,- fra Felleskjøpet Agri SA - Erik Skirstad, Lunner og Bjørn Lende, Kvernaland
Arbeidsdress fra Strand Unikorn As - Rune P Sandbæk, Flisa
Arbeidsdress fra Fiskå Mølle - Kari Sørum, Bjoneroa
Års-abonnement fra jordplan.no - Knut Frode Wiig, Halden
Havreprodukter fra Norgesmøllene - Stein Are Berg, Sandefjord
Gryn, komle og frokostblandinger fra Stangeland Mølle - Øyvind Orderud, Enebakk
Havreprodukter fra Tøsse Mølle - Møllehuset - Ola Velstad, Prestfoss
10 kg havreprodukt frå Mylnå/Volda Elektrisk Mylne - Åsmund Ystad, Steinkjer
Gavekort på kr 500,- på økoland.no fra norganic - Andreas Myki, Løten og - Ståle Tøften, Mysen
«Kornboka - brødets og ølets historie» av Åsmund Bjørnstad fra Norsk Havreforening - Hans Laache, Nannestad
«Historien om økologisk landbruk i Norge gjennom 90 år» av Emil Mohr og Morten Ingva - Øystein Haugen, Vikersund
Kanne Moddus Start fra Syngenta Norge - Lise Merete Kjelsås, Fredrikstad
Kanne Balaya fra BASF Agricultural Solutions - Hans-Kristian Willadsen, Rakkestad
Havregrøt og andre produkter fra Fjordland - Marius Garseg, Askim
Mange takk til 264 havrebønder som delte sine erfaringer, slik at vi nå har 2240 dyrkingserfaringer fra 2019-2025, og til våre sponsorer som har bidratt med fine premier!
