top of page

Prøv kalk, ny sort eller økohavre!

Sur jord går utover avlinga, også i havreåkeren. Ridabu slår alle, og økologisk dyrking kan lønne seg godt. Det er tre av mange erfaringer fra årets Havre-NM.

DOBBELVINNER: - I fjor fikk jeg to nye rekorder: 749 kg/daa med Ridabu og 718 kg/daa med Våler, sier en overraska Anders Klaseie på Eidsvoll, som vant en storsekk med Ridabu såkorn i Havre-NM i 2020. Her sammen med kornrådgiver Bjørn Eivind Engebretsen i Felleskjøpet Agri.


Norsk Havreforening har i løpet av tre år samlet 979 erfaringer med dyrking av havre i Norge til nytte for norske havredyrkere. 4-5000 bønder dyrker havre hvert år i Norge. I vinter har 261 havredyrkere delt sine erfaringer fra åkeren. En fjerdepart av de som har svart på spørreskjemaet fra Norsk Havreforening dyrker havre i sone 1, de beste kornområdene i Norge. Halvparten er i sone 3, de mindre gode kornområdene på Østlandet, og så er den siste fjerdeparten fordelt på dal, fjell, kyst og Trøndelag. 12 av disse dyrket økologisk. Materialet er delt inn slik at en havredyrker kan sammenligne seg med andre som dyrker under de samme forholdene, f.eks i samme sone, fylke, kommune, jordart eller veksttid.

Erfaringer må tolkes

Før vi ser på funn, er det viktig å presisere at det som presenteres er erfaringer og ikke kontrollerte forsøk. Her sammenligner man alle faktorer samtidig, og da er det ikke lett å skille ut effekten av et enkelt tiltak. En meravling hos en dyrker vil ofte skyldes summen av naturgitte forhold og mange gode valg. Ta derfor med en solid klype salt og vurder de enkelte resultatene mot sortsforsøk og annen rådgiving. Materialets viktigste funksjon er å stimulere til diskusjon og refleksjon!

RIDABU VINNER ØKONOMISK: Dekningsbidraget til de 3 dyrkerne som har dyrket Ridabu i 2021 ligger 215 kroner over snittet til de 24 som har dyrka Belinda av i alt 177 dekningsbidrag.


Første sammenligning av dekningsbidrag

I de to første årene med erfaringsdatabasen er det bare sett på avling. For 2021 er det også regna dekningsbidrag til arbeid og kapital. I bidraget er det tatt hensyn til prisen på innsatsvarer og mengdene som er brukt, ekstra kjøringer i forbindelse med bruk av husdyrgjødsel, delt gjødsling og flere sprøytinger, og det er lagt til ekstra kostnader til tresking med mye legde. 177 av svarene er så fullstendige at de er tatt med i beregningsgrunnlaget. Ekstra inntekter ved salg av såvare, mathavre eller hestehavre og reduserte kostnader ved bruk av eget såkorn er ikke regnet med av hensyn til å få mest mulig sammenlignbare tall. Det tas forbehold om regnefeil, og materialet blir som vanlig delt i et regneark, som det er link til nederst i artikkelen.

Lavere avlinger i 2021

Havreavlingene var lavere i 2021 enn i 2020. I prognosen fra markedsregulator har avlingene gått ned med 11 prosent til 369 kg pr dekar. I undersøkelsen har avlingen gått ned fra 510 i 2019 og 2020 til 474 kg/daa i 2021. Høyere avlinger i undersøkelsen kan skyldes at det er en liten gruppe ivrige dyrkere som har svart.

Forgrøden er viktig

Havre etter havre har i de tre årene gitt 79 kg lavere avling enn havre etter noe annet. Det siste året var det 62 av 261 som dyrka havre etter havre. Havre etter potet, høsthvete og vårhvete og bygg er vanlige valg som har gitt gode resultater. Havre blir også regnet for å være en god forgrøde til andre vekster.

VINNER: Havreforedler Trond Buraas med Ridabu havre som ga best avling i 2021.

Ridabu topper statistikken i 2021

Tre havredyrkere har oppnådd 616 kg i gjennomsnitt med den nye lovende sorten Ridabu, som man kunne kjøpe såkorn av i fjor. Sortene Dominik og Våler har snittavlinger over 500 kg. Vinger, som var den mest brukte sorten hadde et snitt på 465 kg. Belinda på 483, Odal og Haga på 474 lå over Vinger, mens tidlige Ringsaker på 457 var den laveste av de sortene som det var flere som dyrka. Dekningsbidraget til de 3 dyrkerne som har dyrket Ridabu i 2021 ligger 215 kroner over snittet til de 24 som har dyrka Belinda. De 3 som har dyrket Ridabu er alle i sone 3; to såkorndyrkere på Gran og en heldig vinner av fjorårets Havre-NM på Eidsvoll som hadde 749 kg/daa med Ridabu og 718 kg/daa med Våler side om side på samme åker. Såkorndyrkere har også høyere dekningsbidrag enn snittet, selv om ekstra pris for såkornet ikke er regna med.


UTSATT SÅING: En dag seinere såing gir ca 4 kg lavere avling. Dette kan forklare 18% av avlingsvariasjonen i de tre årene data er samlet inn fra norske havredyrkere.

Haga er en bra tidligsort

Hvis man ser etter tidlig havre, som har blitt høsta innen 111 dager etter såing, er Haga vinneren med 503 kg/daa foran Odal med 492 kg/daa. Koblingen mellom avling og såtidspunkt var ellers mindre framtredende i 2021 enn de foregående årene. Det er også vanskelig å se noen klar sammenheng mellom antall vekstdager og avling i materialet. I de tre årene gikk avlinga ned med 4-5 kg pr dag utsatt såing. I 2021 ble det også spurt om vanning. 6 dyrkere hadde vannet havren etter behov, og de hadde bare fått 17 kg over gjennomsnittet pr dekar.

NITROGEN BETALER: En kilo nitrogengjødsel gir ca 15 kg ekstra avling i spennet mellom 10 og 15 kg N.

Gjødsel og avling henger sammen

Avlinga øker med ca 15 kg korn pr kg N i området mellom 10 og 15 kg N pr dekar i materialet fra 2021. Om nitrogenet kommer fra handelsgjødsel eller ulike former for husdyrgjødsel eller annen organisk gjødsel ser ikke ut til å spille noen rolle. Gjødslinga forklarer ca 10% av variasjonen i avling, så det er også andre faktorer som virker inn. De som hadde vesentlige legdeproblemer hadde også 13 kg høyere avling enn snittet. Delt gjødsling ved at en del av gjødselen ble gitt i vekstsesongen og ikke bare om våren ga 29 kg i avlingsøkning, men ikke mer enn 27 kroner i økt dekningsbidrag. - En vanlig dyrker trenger minst 300 kg/daa for å gå i pluss. Du bør gjødsle ut fra den avlinga du pleier å få, og optimal avling ligger på legdegrense også med dagens gjødselpriser, sier Bjørn Eivind Engebretsen, kornrådgiver i Felleskjøpet Agri.


MANGE TRENGER KALK: De ulike næringsstoffene plantene trenger er best tilgjengelige fra mineraljord ved en pH på omkring 6,0 – 6,5. Havre tolererer noe lavere pH, men også for havre bør pH være over 5,7. Grafen er basert på innsendte opplysninger om avling og pH fra 257 havredyrkere.

Kalking er gunstig også for havren

Nytt i årets erfaringsinnsamling er et spørsmål om pH. Mange mener at havren er nøysom og kan dyrkes over alt. Men det vil lønne seg også for havredyrkere å kalke sur jord. Tallene er tydelige. En dyrker hadde en pH under 4,5 i jorda og en avling på 400 kg/daa. 11 dyrkere hadde en pH i jord mellom 4,6 og 5,2, og disse hadde 421 kg i snittavling. 41 dyrkere hadde pH mellom 5,3 og 5,7 og 445 kg pr dekar, og 199 dyrkere med målt pH over 5,8 hadde en snittavling på 484 kg/daa. - Kalking gir 4 ganger avkastning ved korndyrking og 4-6 ganger avkastning ved grasdyrking når man vedlikeholdskalker, sier Håvard Pedersen, produktsjef gjødsel og kalk, i Felleskjøpet Agri.

Pluss for økohavre

Dekningsbidraget til de 5 som hadde dyrka økologisk var kr 1191,- i snitt mot kr 968,- hos de 172 som dyrka konvensjonelt. Da er økologisk arealtillegg og økokorntillegg regna med for økodyrkerne og vanlige arealtillegg for de konvensjonelle. Det er ellers underdekning på økologisk mathavre og muligheter for kontrakter om man er interessert og ikke bor for langt fra mølla.

Plantevern og avling

De 110 som hadde stråforkorta havren hadde 69 kg høyere avling pr dekar enn de 101 som ikke hadde stråforkorta i 2021, og dekningsbidraget blant stråforkorterne var 73 kr høyere. De 22 som soppsprøyta hadde 84 kg høyere avling enn de 184 som ikke soppsprøyta. Og de 39 som sprøyta mot insekter hadde 29 kg høyere avling enn de 170 som oppga ingen insektsprøyting. Men dekningsbidragene var ikke entydig høyere for sopp- og innsektsprøyterne. - Jeg får heller ikke soppsprøyting til å lønne seg, men det kan være at de som dyrker såkorn og mathavre kan regne hjem sprøyting mot sopp og insekter, sier Bjørn Eivind Engebretsen.

ELGEN ER ET SKADEDYR: 40 dyrkere har meldt om vesentlige skader fra elg og andre hjortedyr, og disse hadde avlinger 44 kg under gjennomsnittet.

Skadegjørere

En dyrker meldte om problemer med nematoder og en avling på 392 kg. 16 dyrkere har valgt sortene Gunnhild og Dominik, som har en viss resistens mot nematoder. 40 av 261 dyrkere har meldt om skader fra elg og andre hjortedyr det siste året, og disse hadde avlinger 44 kg under snittet. 5 havredyrkere av 261 med store ugrasproblemer lå 60 kg under snittet, og 59 havredyrkere som meldte om noe problemer med ugras hadde avlinger 17 kg under middels. 60 dyrkere med havrebladlus eller kornbladlus på havren hadde ikke lavere avling enn snittet. 5 dyrkere med fritflue hadde heller ikke lavere avling enn snittet, og 24 dyrkere med registrerte angrep fra bladminerfluer hadde avlinger 58 kg over gjennomsnittet.

Lite DON

Bare 6 av de 261 dyrkerne i 2021 hadde fått kvalitetstrekk pga DON på havren. Av disse hadde 3 Haga, 2 Belinda og 1 sorten Ringsaker. Ingen av disse 6 hadde sprøyta mot sopp.


VINNER: : Petter Kjosavik Søby delte sine erfaringer fra havredyrkinga i fjor og vant en storsekk med den nye, høytytende sorten Ridabu fra Graminor, overlevert av adm.dir Kristin Børresen.

Årets vinnere av Havre-NM

Norsk Havreforening takker alle anonyme deltakere i Havre-NM 2019 – 2021 og sponsorene, som bidro med oppmuntrende premier til følgende tilfeldige vinnere:

  • Petter Kjosavik Søby, Skiptvet, storsekk Ridabu havre såkorn - Graminor

  • Sjur Linnestad, Ramnes, storsekk med gjødsel - Yara Norge

  • Erling Mysen, Eidsberg og Henrik Kjeldsen, Ulefoss vant såkornanalyser for havre med prøvebeising - Kimen Såvarelaboratoriet

  • Arnt Holm Toverud, Flisa, analyse av 12 jordprøver for «Pakke 1» inkl. adm-avgift - Eurofins Agro Testing AS

  • Jan Olav Ripegutu, Bø i Telemark, stort håndlaget glassfat fra Hadeland Glassverk - Strand Unikorn As

  • Knut Jokerud Strand, Sokna og Tor Helge Randem, Askim vant hvert sitt gavekort på kr 500 - Felleskjøpet Agri

  • Leif Rune Heggås, Verdal, vant en pakke arbeidstøy fra Fiskå Mølle

  • Erik Økern, Maura, havreprodukter - Norgesmøllene A/S

  • Øyvind Orderud, Enebakk, havreprudukter - AXA - HAVRE

  • Espen Glosli, Degernes, «Kornboka - brødets og ølets historie» av Åsmund Bjørnstad fra Norsk Havreforening.

Vi gratulerer! Last ned regneark med linken nedenfor:

Havre-NM-2019-2021-Felles-erfaringer-fra-Norsk-Havreforening[1]
.xlsx
Download XLSX • 8.53MB

Last ned flere plansjer fra erfaringene i 2021:

Havre-NM-2021-plansjer[1]
.pdf
Download PDF • 568KB

Relaterte innlegg

Se alle

Meir havre

I Dag og Tid nummer 1/24 set Siri Helle søkjelyset på norsk havre og etterlyser større mangfald i sortar og produkt av havre. Nettopp! Havren har vore nedvurdert sidan den kom hit i eldre jernalder so

Havre er sunt for friske folk

Av Åsmund Bjørnstad, 19.04.2023 At havre er sunt for helsa, er ei kjent sak – men ofte grunngitt negativt: Du unngår uroleg fordøying, dempar høgt kolesterol, minkar sjansen for tykktarmskreft, diabet

bottom of page