Gjennom tett samarbeid mellom forsknings- og næringspartnere skal et omfattende forskningsprosjekt bidra til å sikre selvforsyning og lønnsom produksjon av sunn mathavre i Norge.
Pressemelding fra Norsk Havreforening/Partnerskap for matkorn og planteproteiner <post@norskhavre.no> 28. februar 2022. Foto: Havre i Trøndelag - (c) Anbjørg Engen
Med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) i spissen skal det settes et tverrfaglig fokus på produksjon av norsk havre. Dette er ønsket etter at søknaden om forskningsmidler til prosjektet HAVREHELSE ble sendt inn nylig. Det er søkt om midler fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA). Selvforsyning Prosjektet inkluderer en rekke samarbeidspartnere, blant andre Norgesmøllene, Fiskå Mølle, Strand Unikorn, Tine, Yara, Graminor, Kimen Såvarelaboratoriet, NOFIMA, NMBU og NLR . Hovedmålet med prosjektet er å sikre selvforsyning og lønnsom produksjon av sunn mathavre. - Gjennom HAVREHELSE-prosjektet vil vi legge til rett for styrket matsikkerhet, bidra til økt verdiskaping hos bonde og i norsk kornindustri, og sikre trygg og sunn havre for norske forbrukere. Dette skal vi få til gjennom å identifisere strategier som kan fremme økt produksjon og bruk av mathavre, samtidig som det legges til rette for en bærekraftig produksjon, sier forsker og prosjektleder Ingerd Skow Hofgaard i NIBIO.
Ingerd Skow Hofgaard Helseperspektivet i fokus I august i fjor ble «Partnerskap for matkorn og planteproteiner» stiftet. Et samarbeid som favner både dagligvarebransjen, næringsaktører og forskningsinstitusjoner. P artnerskapets visjon er å øke andelen norsk korn i matproduksjon fra dagens cirka 50 prosent opp til 90 prosent i 2030. Styreleder Egil Olsvik i partnerskapet er svært begeistret for HAVREHELSE-prosjektet. - Forskningssøknaden som nå er sendt inn favner fire sentraler områder: Dyrking, sykdom og sopp, utvikling av nye havresorter med enda bedre helseeffekter, og generell produktutvikling. Havren er allerede kjent for sine særskilt gode helseeffekter. Gjennom dette forskningsarbeidet settes helseperspektivet ved havre enda mer i fokus, sier Egil Olsvik. HAVREHELSE-prosjektet har planlagt prosjektperiode fra 1. april 2023 og fire år framover. Prosjektet har et budsjett på 19 millioner, hvorav 20 prosent er finansiert av næringspartnerne.
Prosjektets delmål
I tillegg til hovedmålet om selvforsyning og lønnsom produksjon har HAVREHELSE-prosjektet også fire definerte delmål:
Identifisere og formidle bærekraftige dyrkningsstrategier
Utvikle metoder som muliggjør effektiv kartlegging av resistens mot Fusarium og mykotoksiner i havre, for å øke effektiviteten i foredling av nye havresorter.
Identifisere havresorter som har spesielt gode ernæringsmessige egenskaper.
Forbedre anvendelsespotensialet til havre.
- Prosjektet er unikt i den tverrfaglige tilnærmingen som involverer forskningskompetanse innen landbruk og matkjemi, så vel som samarbeidspartnere som representerer alle trinn i kornproduksjonskjeden. Det være seg fra sortsforedling, såvareanalyse, gjødselprodusenter, rådgivingstjeneste, kornmottak, møller- og næringsmiddelindustri. Prosjektet vil derfor være en velegnet arena for å diskutere og identifisere tiltak som er vesentlige for å sikre en fremtidig god kvalitet av havre og som kan stimulere til økt norsk produksjon og forbruk av mathavre, sier Ingerd Skow Hofgaard. - Vi ser med spenning fram mot svaret på søknaden om forskningsmidler. Målet til Partnerskapet for matkorn og planteproteiner er å bruke forskningen og utviklingen til å øke bruken av norsk korn og proteinvekster i mat. Vårt formål er derfor helt i tråd med HAVREHELSE-prosjektet, sier Egil Olsvik.