Kan sortering av havre løse problemer med soppgifter, mangel på mathavre og såvare? Vi dro til Dag Sæther i Sørum for å gjøre en test.
Tekst og foto: Karstein Brøndbo, Norsk Havreforening <post@norskhavre.no>
Innholdet av mykotoksiner (soppgifter) i havrepartier kan reduseres ved å rense ut de minste kjernene. Det er konklusjonen til NIBIO-forskerne Guro Brodal, Heidi Udnes Åmot, Marit Almvik og Ingerd Skow Hofgaard i en rapport fra 2020. De hadde solda vekk havrekjerner under 2,2 mm i fusariuminfiserte havreprøver fra 2015 og 2018, og konkludert med at de fikk redusert innholdet av soppgiftene DON, HT-2+T2 og andre soppgifter vesentlig ved å ta ut de minste kjernene. Dette resultatet ble presentert i seminaret til SafeOats/Trygg havre som NIBIO arrangerte i november 2020.
Luftassistert rensemaskin fra Ukraina Dag Sæther driver økologisk korn- og frøproduksjon i Lillestrøm kommune i Viken og kjøttproduksjon med ammekyr i Nærøy kommune i Trøndelag. Han driver også firmaet Dag Sæther Biodiversity Development, som selger en luftassistert rensemaskin for korn og frø fra Ukraina. Denne maskinen begynte han å rense såkorn med da han for noen år siden drev en økologisk gård der og opplevde fallende avling etter bruk av eget såkorn i flere år. – Det tyngste kornet, som har størst egenvekt, kommer fra de friskeste plantene, og du får best avling om du tar ut dette kornet som såkorn. Toksiner og sykdommer sitter i størst grad på de minste korna, og du kan få en akseptabel kvalitet både på såkorn, matkorn og fôrkorn ved å ta bort den letteste fraksjonen, sier Dag Sæther. Han forteller også om egen produksjon av rødkløver i 2017, der bare den tyngste fraksjonen nå var spiredyktig nok til å bli godkjent.
Dag Sæther har søkt samarbeid med ulike forskningsinstitusjoner, og viser til forsøksresultater fra Kiev og Cambridge, som han har publisert på sin egen nettside safebiodev.com. Han har også hatt samarbeid med Romerike forsøksring, (Norsk Landbruksrådgiving) og NMBU. Og det var gjennom Åsmund Bjørnstad, professor i plantevitenskap ved NMBU og ny styreleder i Norsk Havreforening, at vi kom i kontakt. Sorteringsmaskina av merket Aeromeh Plus gir mulighet til å ta ut fem ulike fraksjoner ut fra egenvekt. Den har ingen solder, bare en luftstrøm og flere spjeld som kan justeres manuelt for å få mer eller mindre av de fraksjonene som man vil sortere i. – Hvis såkorndyrkeren ikke får kornet godkjent som såkorn, kan han ta bort 5-10% av de letteste korna og få det godkjent. Eller man kan heve hektolitervekt og falltall, hevder Dag Sæther. Prisen på maskina som vi brukte er kr 100 000,- og den har en kapasitet på 5-10 tonn i timen. - Han har gjennom samarbeid med NMBU og Mekelle University i Tigray, Etiopia, levert mindre maskiner med kapasitet på 2-4 tonn til nyetablerte såvaresamvirke der, med godt resultat, forteller Åsmund Bjørnstad.
Vi tester med to havre-partier For å se om sortering av havre kan gi økt verdi på avlinga, valgte vi å teste sortering av to havrepartier. Det ene var Vinger havre, som Dag Sæther hadde dyrka økologisk i 2019. Det andre var tilfeldig valgt havre fra 2020, som var levert på Felleskjøpets mottak på Kløfta i november 2020. Her var sort og produsent ukjent. Dag stilte inn maskina for å få fem ulike fraksjoner. Disse ble veid og tatt prøve av. Størrelsen på fraksjonene kommer fram i tabellen nedenfor.
Usortert Kløfta fra 2020
Tyngste 24 %
Nest tyngst 35 %
Midterste 35 %
Nest lettest 4 %
Letteste 2 %
Usortert Vinger fra 2019
Tyngste 29 %
Nest tyngst 27 %
Midterste 33 %
Nest lettest 7 %
Letteste 4 %
Kan det brukes som matkorn? Et sett med usorterte og sorterte prøver ble levert til Fiskå Mølle i Moss, som kjøper havre til havregrynproduksjonen hos Lantmännen Cerealia i Moss. Fiskå Mølle har strenge krav til kvaliteten i henhold til tabellen nedenfor:
I tillegg er det grenseverdier for DON, ZEA, T-2 og HT-2 iht. til Mattilsynet sine krav. Prøveresultatet fra Fiskå Mølle i Moss kom dagen etter at kornprøvene var levert, og det kosta ikke noe å få kornet sjekka. Resultater for havren i forsøket er som følger:
Alle prøvene hadde et vanninnhold under 15 prosent, og ingen prøver hadde øvrig innblanding.
Ble verdien av avlinga økt som følge av sorteringen? Havreprøven uten sortsangivelse, som vi fikk fra årets avling på Kløfta, var så bra at den ble godkjent som mathavre av beste kvalitet med 23 øre tillegg både i usortert prøve og alle fraksjonene unntatt den tyngste (24 prosent av totalen), hvor det var innblanding av 2,5 prosent andre kornarter. Fraksjon 4 og 5 (til sammen 6 prosent av totalen) var mest bøss, så de ble ikke godkjent. Prøven fra Kløfta var grovrensa i kornmottaket, og normalt blir det renset ut et par prosent av alt produsentkorn ved mottak. Sortering av partiet ville ut fra dette gitt et par prosent verdinedgang totalt sett, da bare 70 prosent ville blitt godkjent som matkorn, mot 100 prosent ellers, mens resten ville blitt fôr. Havreprøven fra Dag Sæther, økologisk Vinger fra 2019, som var lagret i storsekk, hadde lagerskadd korn, brente korn og lagersmak i den tyngste fraksjonen, som derfor ikke ble godkjent. Usortert inneholdt partiet for stor andel grønne korn for å bli godkjent som mathavre. I tillegg var hektolitervekten for lav. Dette var også tilfelle for fraksjon 3. Men den nest tyngste fraksjonen (27 prosent av totalen) ble godkjent som Normal A med 20 øre i tillegg. Verdien av resten av partiet ville nok gått noe ned som fôr pga. økt andel avrens, men det er ikke sikkert at hektolitervekten, som også påvirker fôrprisen, ville blitt endret vesentlig, da den tyngste fraksjonen var igjen. Sorteringen ville med andre ord representert en verdiøkning på partiet på ca. 5 prosent over basisprisen på 294 øre/kg. Konklusjon så langt er at sorteringen ikke har gitt noen entydige resultater mtp. på å øke verdien av havrepartiene med uttak av mathavre. Men det kan skyldes prøvenes beskaffenhet, som beskrevet ovenfor. Data viser ellers at sorteringen i seg selv har virket, og det er trolig at sortering kan bidra til å øke verdien av enkelte havrepartier som ellers ikke ville blitt godkjent som mathavre.
Kan sortering av havre bedre spireevnen? Vi sendte også inn prøver fra usortert og sortert havre til Kimen Såvarelaboratoriet i Ås for analyse av spireevne og 1 000 kornvekt (kr 415,- eks. mva.). Vi ba ikke om veiledningsanalyse for beisebehov. Resultater fra spireprøvene kom etter ti dager.
1 Rester av larver/pupper i prøven, kan være fra slekten fritflue, Oscinella (bestemmelse til slekt/art krever mer eksakt analyse). 2 Det som var dødt var i hovedsak lette korn med lite utvikla kjerne. Høyere spireevne i tunge korn Resultatene er tydelige på at tunge korn har bedre spireevne, og at spireevnen øker betydelig ved å ta bort den lette fraksjonen. For årets havre fra Kløfta økte spireevnen fra 77 til 87-91 prosent ved å fjerne 6 prosent av materialet. For fjorårets Vinger havre ville det også lønne seg å ta bort den midterste fraksjonen, og dermed ta ut så mye som 44 prosent, for å komme over 85 prosent i spireevne.
Hva med DON? Vi ba også Kimen Såvarelaboratoriet om å analysere prøvene for soppgiften DON, som produseres av Fusarium graminarum. Fordi testen baseres på test-kit med et minimum på fem prøver, går enhetsprisen ned med antall prøver (kr 886,- for én test, og kr 551,- for fem prøver, prisen er endret etter dette). Vi starta med å teste de letteste fraksjonene, og ingen av prøvene var over påviselig mengde (<220 µg/kg). Så da testa vi ikke de tunge fraksjonene. Selv om det ikke er noen sammenheng mellom smitte med DON og HT-2+H2, valgte vi ikke å analysere innholdet av HT-2+H2. Men det kunne vært gjort. Hvis man hadde hatt et vanskelig år med tanke på DON, eller f.eks. kornprøver fra årets havreavling i Trøndelag, hvor 7 prosent av prøvene ifølge NFK hadde over 8000 µg DON/kg, ville kanskje sortering og DON-analyser blitt mer interessant. Men det overlater vi til andre å teste. Vi kan alternativt vise til to sorteringer av infisert havre som Dag Sæther har gjort i 2011, hvor et noe angrepet parti kunne forbedres, mens et hardere angrepet parti vel var utenfor bergingsmulighet.
Sortering kan bli et viktig bidrag - Sortering kan bli et viktig bidrag til økt norsk andel havre av to grunner, mener Bent Solbakken, fag- og prosjektdirektør hos Norgesmøllene i Skien.
- Det er for det første høyere andel mykotoksiner i småhavre. Det i seg selv er viktig. Det vil også være en fordel om produsentene rensa ut havre mindre enn 2-2,2 mm, når havren skal gå til mat. Dette er fordi at det i noen tilfeller ikke kjerner i kornet. I andre tilfeller er kjernen så liten at det er vanskelig å få til en god avskalling av hele partier. De små kjernene gir lavere utbytte og skall i ferdigvaren, og ofte blir havrepartier underkjent på grunn av lav hektolitervekt eller lavt utbytte. Hvis småhavre renses ut, vil det vil det være et viktig bidrag, også i logistikk-kjeden. Min erfaring er at denne fraksjonen i gjennomsnitt representerer 6-8%, sier Bent Solbakken.