Delt gjødsling, pH og nitrogen viktigst i Havre-NM
- karsteinbrondbo
- 2. juli
- 2 min lesing
Oppdatert: 3. juli
Du kan nå bruke erfaringer fra flere hundre havredyrkere i seks år i tillegg til dine egne erfaringer, generelle dyrkingsråd og Nibio sine verdiprøvinger i havre når du planlegger neste sesong.
Av Karstein Brøndbo, Norsk Havreforening
Har du havre i vekstskiftet neste år? Eller vurderer du om det kan være noe for deg? Kraftfôrbransjen ønsker seg mer havre og mindre bygg, og prisen på havre har økt mer enn byggprisen. Det er etterspørsel etter havre til gryn, og spesielt økologiske mathavre er det underskudd på. Såkorn av havre har vi også for lite av. For de som ikke dyrker andre kornsorter på gården, kan spesialproduksjonen glutenfri mathavre være noe å vurdere.
Unik erfaringsbank til lokal bruk
Banken med erfaringer fra norsk havredyrking har økt med 210 til totalt 1 977 observasjoner etter avlingsåret 2024. Havrebøndene som har svart på over 50 spørsmål om alt fra såmengde til avling kommer fra hele landet. Du kan derfor selv velge hvilken gruppe du vil sammenligne deg med, for eksempel dyrkingssone, jordart eller kommune. Som tidligere kan du også i år laste ned et regneark med et dashbord hvor du kan gjøre egne utvalg.

Hva er beste praksis?
En samling av erfaringer er ikke det samme som kontrollerte forsøk, men vi har likevel forsøkt å trekke noen generelle konklusjoner ut av dataene. Avlingsmengde er sterkest korrelert med delt gjødsling, pH i jorda og nitrogengjødslinga i datamaterialet.

Skillet mellom konvensjonelt og økologisk dyrking er mest tydelige når det gjelder avling, med 418 mot 393 kg/daa i hele perioden. I 2024 var forskjellen 494 mot 320, men mindre signifikant. Beregninger av dekningsbidrag i 2022 viste at de økologiske havredyrkerne gjorde det bedre økonomisk, så her må også innsparte kostnader og økte priser og tilskudd telle med i vurderingene.
Delt gjødsling målt i forhold til en enkel vårgjødsling har gitt 525 mot 377 kg/daa i hele perioden. I 2024 var forskjellene litt mindre med 522 mot 453.
Stråforkorting har gitt signifikant bedre avling enn ubehandlet i hele perioden med 543 mot 344 kg/daa, men det var ikke signifikant forskjell i 2024.
Soppsprøyting har også gitt signifikant bedre avling enn usprøytet med 551 mot 404 kg/daa, men her var det heller ikke signifikante forskjeller i 2024.

Nitrogengjødslinga kan forklare rundt 10 prosent av variasjonen i avling i perioden, der en beregning viser at et ekstra kilo nitrogen gir ca 18,7 kg større avling, så lenge man holder seg innenfor 10 – 15 kg N/dekar.


Nyere havresorter gir som regel bedre avling, men det er mange gode norske havresorter med forholdsvis liten forskjell, så sortsvalget kom ikke opp som en hovedfaktor i år.
Plansjene sier noe om hvor stort datamaterialet er og hva man kan grave seg ned i om man vil.
Comments